Elden i media

EFTA-domstolen: Folketrygdloven bryter med EØS-retten – spansk arbeidstaker nektet uføretrygd på ulovlig grunnlag

Publisert: 10.11.2026

EFTA-domstolen slo i dag fast at kravet i folketrygdloven om fem års sammenhengende medlemskap i trygden ikke kan brukes når trygdetid fra andre EØS-land skal telle med. Regelen bryter med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet. Saken gjelder en spansk statsborger som jobbet og betalte trygd i Spania i flere år, flyttet til Norge og ble ufør knapt tre år senere. Elden Advokatfirma bistår mannen.

– Det er ikke bare NAV som har tatt feil. Det er selve loven som er i strid med EØS-retten. Det er bekymringsfullt at Norge, så lenge etter NAV-skandalen, fortsatt ikke har ryddet opp i hvordan EØS-reglene følges på trygdeområdet, sier advokat John Christian Elden.

Med NAVs praksis holder det med noen få dager uten jobb i et annet land. Da begynner femårsfristen å løpe på nytt, og man kan risikere aldri å få uføretrygd. Det er urimelig, og nå har EFTA-domstolen slått fast at det heller ikke er lovlig.

– Vår klient er svært fornøyd med avgjørelsen. Han søkte om uføretrygd første gang i 2021 og har siden måttet gjennom NAV, trygderetten, lagmannsretten, Høyesterett og EFTA-domstolen. Ingen burde måtte kjempe i mange år for å få det de har krav på, sier Elden.

For å få uføretrygd i Norge må man som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de fem siste årene før man ble ufør. Tid i andre EØS-land skal telle med. NAV la sammen tiden fra Spania og Norge, men avslo likevel søknaden fordi den spanske trygdetiden hadde et opphold på noen måneder. Dermed var den ikke «sammenhengende». Både trygderetten og lagmannsretten ga NAV medhold, før Høyesterett ba EFTA-domstolen om å avklare hva EØS-reglene sier.

EFTA-domstolen peker på at man i Norge er medlem av folketrygden fordi man bor her, også i perioder uten jobb. I Spania og mange andre land tjener man bare opp trygd når man er i arbeid. En som bare har bodd og jobbet i Norge ville derfor innfridd kravet, mens en som har jobbet i et annet EØS-land, ryker på noen måneder – eller til og med dager -  uten jobb. Domstolen konkluderer med at lovens krav  er indirekte forskjellsbehandling, og at staten ikke har vist at det er nødvendig for å beskytte trygdeøkonomien. EØS-avtalen krav til fri bevegelighet er derfor til hinder for at kravet i folketrygdloven § 12-2 første ledd brukes i slike saker.

– Dette er en viktig avgjørelse som får betydning langt utover denne saken. Den gjelder alle som flytter over landegrensene i Europa og trenger trygden sin, sier advokat Olaf Halvorsen Rønning i Elden Advokatfirma, som har bistått klienten sammen med Elden. Vi vet ikke helt omfanget av feilpraktiseringen, men potensielt sett er det snakk om svært mange som siden 1991 som har fått uriktig avslag på ytelser som følge av lovens feil.

Domstolen viser også til at uføretrygden i slike saker uansett beregnes ut fra hvor lenge personen har vært medlem av folketrygden i Norge. Å nekte hele ytelsen på grunn av et hull i trygdetiden fra et annet land er derfor ikke forholdsmessig. Både EFTAs overvåkingsorgan ESA og EU-kommisjonen støttet dette synet.