Ansatte ved norske ambassader saksøker Utenriksdepartementet: – Norge må ta ansvar for sine ansatte i utlandet

– Ingen arbeidstaker burde måtte gå til retten for at arbeidsgiver skal overholde de ansattes rettigheter, sier leder i Delta UDLAF, Urd Milbury. Etter over 15 år med forsøk på å få en avklaring gjennom dialog og avtale, ser vi ingen annen mulighet enn å be retten avgjøre spørsmålet.

De lokalt ansatte utgjør nær to tredeler av medarbeiderne ved Norges utenriksstasjoner
Mens utsendte medarbeidere fra UD og andre departement normalt tjenestegjør kun tre til fire år, blir de lokalt ansatte værende. Mange har arbeidet for Norge i flere tiår og sikrer kontinuitet, lokalkunnskap og institusjonell kompetanse. De arbeider blant annet med økonomi, HR, IKT, drift, myndighetskontakt, næringslivs- og kulturfremme, bistand og konsulære tjenester, og spiller en viktig rolle i beredskap og krisehåndtering. Gruppen har ikke en perifer støttefunksjon, men er en del av statens operative virksomhet i utlandet.

Utenriksdepartementet er arbeidsgiver
Utenriksdepartementet er arbeidsgiver for de lokalt ansatte i utenrikstjenesten, også når arbeidet utføres i utlandet.

– UD leder utenrikstjenesten som sysselsetter lokalt ansatte, og er dermed deres arbeidsgiver. At arbeidsgiverfunksjoner er delegert til utenriksstasjonsledelsen, endrer ikke dette – på samme måte som kommunen ikke kan delegere sitt ansvar til underliggende etater, sier advokat Mathias Helseth i Elden Advokatfirma som representerer saksøkerne.

– Dette fremstår desto mer opplagt i lys av at utenriksstasjonene ikke er selvstendige rettssubjekter, men underenheter av UD, og at vertslandets myndigheter hverken kan håndheve lokale eller norske arbeidsrettslige regler uten stasjonssjefens samtykke. UD legger opp til en ordning som i praksis medfører at arbeidstakerne blir rettsløse, fortsetter advokat Helseth i Elden Advokatfirma.  

Mange sentrale beslutninger om lokalt ansattes arbeidsforhold tas fra Oslo. UD legger også konkrete føringer for lokale lønns- og arbeidsvilkår, og tar avgjørelser om lokalt ansattes arbeidsforhold og velferdsordninger ned på detaljnivå. I praksis har utenriksstasjonene derfor begrenset handlingsrom for gruppen. Dette vanskeliggjør fagforeningens mulighet til å representere de ansatte overfor den som faktisk legger premissene for arbeidsvilkårene.

– Myndighet og ansvar må henge sammen. Når beslutningene tas i Oslo, mens ansvaret skyves ut til en stasjon som ikke er et selvstendig rettssubjekt, oppstår et ansvarsgap. Det rammer både den enkelte ansatte og fagforeningens mulighet til å ivareta gruppen, påpeker Milbury.

Situasjonen er særlig alvorlig i land preget av krig, hyperinflasjon og økonomisk eller politisk uro, samtidig som det er nettopp i slike land behovet for en ansvarlig arbeidsgiver med beslutningsmyndighet er størst. Det tydeligste eksempelet på dette så vi når borgerkrigen brøt ut i Sudan i 2023 og UD evakuerte de utsendte mens de lokalt ansatte måtte flykte for egen regning og i livsfare. Mange av dem sitter i flyktningeleirer den dag i dag etter å ha blitt sagt opp uten hensyn til hverken lokal eller norsk lov. 

Svekkelse av rettigheter og velferd
Samtidig som UD fraskriver seg arbeidsgiveransvaret for lokale arbeidstakere, instruerer departementet stasjonene at arbeidsforholdene skal reguleres etter lokale regler.

 – Dette er i strid med lovgivers klare forutsetning om at arbeidsmiljøloven gjelder, sier Helseth.

– Vi ser en gradvis men kontinuerlig svekkelse av rettigheter og velferd samtidig som UD distanserer seg fra arbeidsgiveransvaret. At det skjer under den sittende Arbeiderparti-regjeringen er både skuffende og overraskende. Vi er statlig ansatte. Staten kan ikke endre spillereglene for oss og samtidig fraskrive seg ansvaret for konsekvensene, sier Milbury.

Dette handler om Norges troverdighet internasjonalt

– Hver dag representerer vi Norge og promoterer norske verdier som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likeverd og sosial trygghet utad. Norge kan ikke kreve ansvarlighet av norske virksomheter ute og samtidig unnlate å ta ansvar for sine egne ansatte, sier Milbury.

- Vi er den permanente delen av utenrikstjenesten. Vi ber ikke om særbehandling eller særfordeler. Vi ber om ordnede arbeidsforhold og en arbeidsgiver som tar ansvar for sine ansatte, avslutter Milbury.

Saken vil ventelig komme opp for Oslo tingrett over nyttår.